Vita :)

Da er man tilbake fra Sverigetur, og plutselig er man eier av to hunder. Det hadde jeg ikke trodd om noen hadde sagt det til meg for tre år siden ;)

Tirsdag satte jeg nesen mot Sverige for å hilse på Vita, Fachings Black Ferrari på stamtavla. Etter mange mil, og mange timers kjøring, kunne jeg endelig sette mine bein hjemme hos oppdretter. Oppdretter bor hjemme hos sine pensjonerte foreldre for øyeblikket (oppussing av hus), og alle sammen var utrolig hyggelige folk. I tillegg var eierne av kullsøsteren der også :) For en bra plass for valper å vokse opp! Her hadde de stor hage, hvor de kunne gå ut og inn som de ville. I tillegg var det omtrent lov til å gå overalt i huset, og de fikk virkelig utfolde seg! Oppdretters andre hund har også kull, så til sammen var de 10 små som vraltet rundt, i tillegg til tre voksne. De tre voksne var utrolig herlige Collier, sosiale og glade alle sammen. Jeg forelska meg i mora til Vita, og kunne gjerne tatt med henne også :P Vita var visstnok den mest aktive i kullet, samtidig som hun var den minste. Det betyr ikke at hun var "underdog", tvert i mot ;) Jeg kosemosa valper om kvelden, og tidlig neste morgen dro vi tilbake for å ta med oss poden hjemover. Vita kjente igjen meg, og syntes det var helt greit å bli med. Siden hun ikke var vant til bur, hadde jeg henne i fanget mitt først. Hun skreik i 5 minutt, så la hun seg fint i fanget mitt og så ut av vinduet. Etter hvert la jeg henne inn i buret (som stod i setet), hvor hun protesterte ei stund, for så å legge seg å sove. Hun var heller ikke vant til å gå i bånd, så jeg var spent på hvordan lufteturene skulle bli. Første stopp var ved hovedeveien (bensinstasjon). Hun gikk som en prest, og ensa overhodet ikke båndet. At bilene susa forbi hadde heller ingen ting å si. Hun la seg likesågodt på ryggen og ville få magen klødd ;) Vel hjemme ble Tessa überglad for å se henne. Foreløpig går de greit overens. Tessa er jo som kjent en ganske sart sjel, og sier aldri i fra til andre hunder. Vel, nå har hun bevist at hun kan bli sint hun også. Vita prøvde å ta godbiten hennes. Det var ikke smart ;) "Litja" er imidlertid tøffere enn toget, og lar seg ikke affisere. Tessa takler henne faktisk overraskende bra, men skygger banen når biteraptusene begynner, noe som er forståelig. Hun har seriøst de skarpeste tennene jeg noen gang har kjent. Håper at de vil fortsette å være venner. Jeg regner jo ikke med at hun skal bedrive "prøvesmaking" av Tessa i all framtid så..

Hun er som sagt tøff som bare det! Jeg visste faktisk ikke at valper kunne være så tøffe og tillitsfulle.. Hun er glad i alle folk og hunder vi møter, og tar det meste med stor ro. Stallen var litt skummelt til å begynne med, men ikke verre enn at vi la oss til å sove som en stein rett på stallgulvet. At jeg mista kosten så det smalt ved siden av henne hadde ingen ting å si. Hun åpna ikke et øye en gang ;) Sover man, så sover man nemlig! Ellers så sover hun om natta, er glad og viser allerede stor lekelyst og treningsglede. Trener jeg fvf med Tessa, så springer hun bak *ler* I tillegg har hun lært sitt og dekk allerede ;) Blir spennende å se hva som skjer framover :)

Nå skal jeg ta med meg barna og ut å tisse, Tessa har løpetid og tisser sikkert 40 ganger om dagen *bli gal*, så skal vi ta kveld :)